Miljøet

En DRÅPE i havet

Hva ny forskning kan fortelle oss om fremtiden til iskappen på Grønland.

TEKST AV SHANEY HUDSON

Se hele videoen her

This video has been disabled until you accept marketing cookies.Manage your preferences here or directly accept targeting cookies

I mer enn 12 000 år har iskappen på Grønland vært det frosne hjertet i Arktis. Iskjerneprøver gir forskere glimt av hvordan klimaet var for tusenvis av år siden. Men idet verden blir varmere og iskappen på Grønland smelter, ser forskerne nå på iskappens fortid for å forutsi fremtiden. Funnene hjelper oss med å forstå hvordan valgene vi tar i dag vil forme dette ville og skjøre landskapet i morgen – og de vidtrekkende konsekvensene en rask temperaturstigning på Grønland har for verden.

En fin balanse

Sammen med Antarktis holder Grønlandsisen 99 prosent av verdens frosne ferskvann. For å måle helsen til iskappen bruker forskerne en formel kalt overflate massebalanse: mengden snø som tilføres iskappen minus mengden tapt fra smelting og fordamping. Tidligere forskning har vist at iskappen var nokså stabil i det 19. århundre, og at det opplevde et variabelt massetap i det 20. århundre. I de siste 20 årene har imidlertid tapet av is økt betraktelig. I løpet av sommeren 2019 var overflate-massebalansen på laveste nivå noensinne.

For å måle helsen til iskappen bruker forskerne en formel kalt overflate massebalanse: mengden snø som tilføres iskappent minus mengden tapt fra smelting og fordamping.

Fremtidig påvirkning

Selv om nyere data viser en økning i istap, har en ny studie publisert i Nature Journal plassert tapet av denne iskappen i konteksten av en tidsperiode som strekker seg 12 000 år tilbake. Med fokus på en del av sørvestlige Grønland, har et team av tverrfaglige forskere brukt toppmoderne modeller for å måle istapet. Først fokuserte de på Holocen-perioden for 12 000 for år siden, deretter på den andre perioden fra 1850 til 2012 ved bruk av tilgjengelige, historiske datasett. Med disse tidligere og gjeldende modellene som basis, modellerte de en tredje «fremtidig» periode fra 2015 til 2100. De fremtidige modellene brukte to referansepunkter fra Representation Conservation Pathway (RCP), banen til klimagasskonsentrasjon fra FNs klimapanel. Et referansepunkt av RCP 2,6 – der det globalt sett er en drastisk reduksjon i karbonutslipp til netto negative nivåer – anses for å være beste utfall. Et referansepunkt på RCP 8,5 anses for å være et «business-as-usual»-scenario, der det antas at utslippene fortsetter i gjeldende tempo. Under disse fremtidige testscenarioene fant studien at istap både er følsomt for og påvirket av utslippsnivåer. Forskerne tror at gjeldende trend med massetap av Grønlandsisen følger en bane av RCP 8,5. Forskningen etablerer helt klart at Grønlandsisen feller is i en økende hastighet, men antyder også muligheten for at isdekket kan forsvinne på så lite som tusen år.

Hvorfor det er viktig

En av de største konsekvensene av den smeltende isen fra iskappen på Grønland er havnivåstigning. «Innholdet i iskappen på Grønland er tilsvarende rundt syv meter potensiell havnivåstigning», sier forsker Jessica Badgeley ved University of Washington, som tok del i studien. «Det er et såpass stort magasin av ferskvann at om bare en liten del smelter og havnivået kun stiger noen få centimeter, vil det få store konsekvenser for kystsamfunn over hele verden.» Den miljømessige, sosiale og økonomiske virkningen av havnivåstigning ses allerede på lavtliggende kystøyer som Kiribati og Solomon-øyene, og også i mer industrialiserte nasjoner som USA.

Fjordtur på Grønland

En havnivåstigning kan føre til oversvømmelser, saltopphopning i jorda, erosjon, tap av biologisk mangfold, og i de mest ekstreme tilfellene at hele øyer blir tatt av stigende vann og samfunn blir tvunget til å flytte. Andre komplikasjoner fra istap er endringer i vær, klima og sirkulasjonsmønstre i havet. «Iskappen på Grønland er en del av det bredere arktiske systemet, og det spiller en vital rolle i å regulere det globale klimaet», sier forsker Joshua Cuzzone ved University of California, som også deltok i studien. «Så når isdekket på Grønland endrer kurs, er dette også koblet til endringer i det globale klimaet.»

Hvor går vi videre herfra?

Uansett om referansepunktet RCP 2,6 innfris eller ei, vil isdekket på Grønland fortsette med å smelte. «Jeg tror det er viktig å understreke at selv hvis vi ville klare å sette en stopper for klimagassutslipp, vil vi fortsatt få en viss oppvarming», sier Cuzzone. «Vi vil fortsatt få en viss havnivåstigning.» Cuzzone og Badgeley står imidlertid fast ved én ting fra forskningen – at vi kan påvirke fremtiden til Grønland. «Jeg tror en viktig konsekvens av denne studien er vissheten om at du kan utgjøre en forskjell, og som globalt samfunn vil vi ha en innvirkning på hva som skjer med disse økosystemene hvis vi følger scenarioene med lavere utslipp og høyere avbøtning», sier Badgeley. «Vi som mennesker kan gjøre beslutninger som mest sannsynlig vil ha en stor innvirkning på hva som skjer i fremtiden.»

Med bruk av FNs bærekraftsmål som et rammeverk, har Hurtigruten integrert bærekraft i hele driften. Det har også etablert Hurtigruten Foundation, som kanaliserer midler inn i tre hovedområder: bevare verdens marine dyreliv, bekjempe marin- og plastforurensning samt støtte prosjekter i områdene som Hurtigruten utforsker, inkludert Grønland.

Del disse artiklene

Utforsk med Hurtigruten

Bli med verdenslederen innen ekspedisjonsreiser. Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å få spesialtilbud og nye reiseruter før alle andre.

Kontakt oss for å snakke om din neste ekspedisjon

I denne utgaven

< Innhold